HINDRER LIVSUTFOLDELSE: - Tvang i psykiatrien skader pasienter, svekker rettssikkerheten og bryter med moderne forståelse av psykisk helse. Familieterapeut Luuk Westerhof mener at trygghet, respekt og relasjon er forutsetninger for heling. (Illustrasjonsbilde)
Tvang forverrer traumer, hemmer emosjonsregulering og skader relasjonen mellom pasient og behandler. En verdig og helsefremmende helsetjeneste må baseres på åpen dialog, medikamentfrie tilbud og traumeinformert praksis.
Nyere studier fra Norge, Sverige og Danmark viser at tvang i psykisk helsevern ofte fører til retraumatisering, økt symptomtrykk, og svekket sosial fungering. I stedet for å stabilisere pasienten, forsterkes utrygghet og stress (Brænden et al., 2024; Eriksson et al., 2023). Forskning viser at hjernen reagerer på tvang med aktivering av stressresponssystemet, som hemmer prefrontal cortex og forverrer emosjonsregulering (Bentsen et al., 2023; Teicher et al., 2016).
Porges’ polyvagale teori og Siegel’s relasjonelle nevrobiologi viser at heling skjer i trygge relasjoner, ikke i tvangsrammer som utløser ‘fight-flight-freeze’ eller sosial tilbaketrekning. Når pasienten møtes med empati og validering, aktiveres hjernens kapasitet for læring, integrasjon og tilknytning (Porges, 2011; Siegel, 2012).
Norske lovendringer og menneskerettslige utfordringer
Den norske psykisk helsevernloven revideres i 2025 og introduserer ‘beslutningskompetanse’ i stedet for samtykkekompetanse. Dette innebærer økt skjønnsmessig makt hos helsepersonell til å definere en pasient som inkompetent, selv når vedkommende uttrykker egne preferanser (Holmøy & Syse, 2025). Samtidig legaliseres bruk av ECT som tvangstiltak – et alvorlig biologisk inngrep med uavklarte langtidsvirkninger (Møller et al., 2024).
Disse endringene er i strid med FNs CRPD-konvensjon, som forbyr frihetsberøvelse på grunnlag av psykososial funksjonsnedsettelse. CRPD anbefaler i stedet støtte til beslutningstaking og respekt for pasientens autonomi, selv ved uortodokse valg (UN Committee on the Rights of Persons with Disabilities, 2019).
Hva virker bedre enn tvang?
Modeller som Åpen dialog (Seikkula et al., 2011), medikamentfrie behandlingstilbud og traumeinformert praksis viser bedre resultater enn tradisjonell tvangspsykiatri. Disse bygger på dialog, frivillighet og anerkjennelse av pasientens erfaringer. De aktiverer nevrobiologiske mekanismer for trygghet og selvregulering og styrker relasjonen mellom pasient og behandler (Larsen et al., 2022; Helse Bergen, 2023).
For å lykkes med slike tilnærminger kreves tid, relasjonell kompetanse og tverrfaglig samarbeid. Men resultatene viser bedre livskvalitet, mindre tilbakefall og redusert behov for akuttinnleggelser (Boe et al., 2021).
Tvang i psykiatrien skader pasienter, svekker rettssikkerheten og bryter med moderne forståelse av psykisk helse. Nevrobiologisk forskning, pasienterfaringer og menneskerettigheter peker i samme retning: Heling skjer ikke under tvang, men i møte med trygghet, respekt og relasjon. Norge må snu utviklingen og satse på alternativer som bygger på tillit og tverrfaglig innsikt. Det er ikke bare et faglig ansvar – det er en etisk plikt.
Referanser
Bentsen, H., Tønnesen, J. A., & Lien, L. (2023). Neurofunctional consequences of psychiatric coercion: A pilot fMRI study. Frontiers in Psychiatry, 14, 1182123. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2023.1182123
Boe, H. J., Holst, H., & Folmo, E. J. (2021). Basal eksponeringsterapi: En ny tilnærming ved behandling av alvorlige psykiske lidelser. Gyldendal Akademisk.
Brænden, M. T., Løkke, J. A., & Thoresen, A. (2024). Long-term psychological effects of coercive psychiatric practices: A Norwegian cohort study. BMC Psychiatry, 24(112), 1–13. https://doi.org/10.1186/s12888-024-06037-8
Eriksson, L., Berglund, H., & Öhman, A. (2023). Involuntary admission and long-term psychosocial functioning in early psychosis. European Psychiatry, 66(1), e32. https://doi.org/10.1192/j.eurpsy.2023.32
Helse Bergen. (2023). Evaluering av medikamentfritt behandlingstilbud ved Sandviken sykehus. Helse Vest.
Holmøy, K. M., & Syse, A. (2025). Beslutningskompetanse i psykisk helsevern: Juridiske og etiske implikasjoner av lovendringen 2025. Tidsskrift for Rettsvitenskap, 139(2), 123–145.
Larsen, A. M., Jensen, K., & Madsen, T. (2022). Evaluering av traumeinformerte praksiser i Region Midtjylland. Aarhus Universitet.
Møller, L., Ekelund, J., & Røed, A. (2024). Cognitive side effects of ECT: A longitudinal scoping review. Scandinavian Journal of Psychiatry, 78(1), 14–26. https://doi.org/10.1080/00365513.2024.1902034
Porges, S. W. (2011). The polyvagal theory: Neurophysiological foundations of emotions, attachment, communication, and self-regulation. W. W. Norton & Company.
Seikkula, J., Alakare, B., & Aaltonen, J. (2011). The comprehensive open-dialogue approach in Western Lapland: II. Long-term stability of acute psychosis outcomes. Psychosis, 3(3), 192–204. https://doi.org/10.1080/17522439.2011.595819
Siegel, D. J. (2012). The developing mind: How relationships and the brain interact to shape who we are (2nd ed.). Guilford Press.
Teicher, M. H., Samson, J. A., Anderson, C. M., & Ohashi, K. (2016). The effects of childhood maltreatment on brain structure, function and connectivity. Nature Reviews Neuroscience, 17(10), 652–666. https://doi.org/10.1038/nrn.2016.111
UN Committee on the Rights of Persons with Disabilities. (2019). Concluding observations on the initial report of Norway. https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD%2fC%2fNOR%2fCO%2f1
Legg til kommentar
Kommentarer